Øvelsesbibliotek

Manualroing

Muskelgruppe Rygg Utstyr Manualer Type Sammensatt Bevegelse Drag

Manualroing er en av de beste øvelsene for en tykk, sterk rygg. Fordi du ror med én arm om gangen og støtter deg på en benk, kan du dra tungt med god strekk og full bevegelsesbane, jevne ut forskjeller mellom sidene, og spare korsryggen for den lasten en foroverbøyd stangroing gir. Her viser jeg den støttede ettarms-varianten steg for steg, og går deretter gjennom grepene, variantene, og feilene du bør styre unna.

Slik gjør du manualroing

God manualroing handler om en stødig, nøytral rygg og å dra med albuen, ikke hånda. Jeg holder hoftene i vater og lar skulderbladet gli helt ut nederst og helt sammen på toppen.

Startposisjon 1 Manualroing startposisjon med kne og hånd på benk, rett rygg og manualen hengende med strak arm
Sluttposisjon 2 Manualroing sluttposisjon med manualen dratt opp mot hofta og albuen bak kroppen
  1. 1Sett ett kne og samme hånd på en benk, med motsatt fot i gulvet, så ryggen er omtrent vannrett og nøytral.
  2. 2Hold manualen i den frie hånda med strak arm, og la skulderen strekke seg lett ned mot gulvet.
  3. 3Spenn kjernen, hold ryggen rett og hoftene i vater, uten å vri overkroppen.
  4. 4Dra manualen opp mot hofta eller nedre ribbein ved å føre albuen bak kroppen, og klem skulderbladet inn.
  5. 5Kort pause i toppen, uten å vri overkroppen for å løfte høyere.
  6. 6Senk rolig og kontrollert til full strekk nede, med skulderen strukket ut.
  7. 7Fullfør alle repetisjonene på én side, og bytt så arm. Hold samme kontroll begge sider.

Hvilke muskler trener manualroing?

Manualroing er en sammensatt øvelse der breddryggen gjør grovarbeidet, med god hjelp fra midtre rygg, bakre skulder og biceps. Fordi du ror med én arm, må kjernen jobbe for å hindre at kroppen vrir seg.

Primær Sekundær Stabilisator Situasjonsbetinget
Forfra
Bakfra
Breddryggmuskel (lats)
Latissimus dorsi
Primær
Midtre rygg (rhomboider og kappemuskel)
Rhomboideus og trapezius
Sekundær
Bakre skuldermuskel
Deltoideus (pars posterior)
Sekundær
Kjerne og korsrygg
Core og erector spinae
Stabilisator
Grep og underarm
Underarmsbøyere
Stabilisator
Biceps
Biceps brachii
Situasjonsbetinget
Primær Sekundær Stabilisator Situasjonsbetinget
💡
Albuebanen og grepet flytter jobben: drar du albuen tett inntil kroppen mot hofta, treffer du breddryggen mest, mens en albue som går litt ut mot en dragende bane treffer midtre rygg og bakre skulder mer. Den lilla fargen viser situasjonsbetinget bruk: bicepsen drar alltid litt, men får en klart større rolle med et underhånds- eller nøytralt grep. Fordelen med én arm er at kjernen må motstå vridning, og at du får en lengre strekk enn i stangroing.

Vil du forstå hvordan denne treningen faktisk blir til større og sterkere muskler, har jeg skrevet en egen guide om hvordan bygge muskler.

Grep og varianter

Grepet og oppsettet forandrer hvordan roingen kjennes og hva du treffer mest. Selv ror jeg med et nøytralt grep til vanlig, og bytter til underhånd når jeg vil kjenne det ekstra i breddryggen.

Grep: nøytralt, overhånd eller underhånd

Håndstillingen avgjør fordelingen mellom breddrygg, øvre rygg og biceps.

Grep og hva det gjør
GrepFokusPasser for
Nøytralt (håndflate inn)Balansert og sterkt, behagelig for skulderenDe aller fleste
Overhånd (pronert)Mer øvre rygg og bakre skulder, albue litt utØvre-rygg-fokus
Underhånd (supinert)Mer breddrygg og bicepsBreddrygg-fokus

Varianter

Samme grunnbevegelse finnes i flere oppsett, alt etter hva du har for hånden.

Ettarms med kne på benkAnbefalt

Kne og hånd på benken, ryggen støttet og nøytral. Dette bruker jeg mest. Stabilt og skånsomt for korsryggen, og lar deg dra tungt med god kontroll.

Ettarms lent mot rackStående

Den frie hånda hviler på et rack eller en hantelvekt, kroppen lent frem. Et greit alternativ hvis du ikke har en benk i riktig høyde.

Toarms bøyd manualroingBegge armer

Begge manualene samtidig, foroverbøyd uten støtte. Sparer tid og trener kjernen mer, men belaster korsryggen mer og lar deg ikke dra like tungt per arm.

Kroppssvingende roingVær forsiktig

Å bruke fart og vri hele overkroppen for å svinge vekta opp lar deg jukse med tyngre manualer, men flytter jobben vekk fra ryggen. Litt drag på siste rep er greit, ikke som hele stilen.

!
Ikke vri overkroppen for å heve vekta.

Å rotere skulderen og hofta opp for å få manualen høyere er både juks og en unødig vri på korsryggen. Hold hoftene i vater og ryggen nøytral, og senk vekta om du må vri for å fullføre.

Manualroing eller stangroing?

De utfyller hverandre. Stangroing lar deg laste tyngst totalt og trener begge sider samtidig, mens manualroing gir lengre strekk, jevner ut sideforskjeller og er snillere mot korsryggen fordi du er støttet. Mange gode ryggøkter inneholder begge.

Vanlige feil, og hvordan du fikser dem

Retter du opp i disse, kjenner du ryggen jobbe mye bedre, og sparer korsryggen på kjøpet.

  • Du vrir overkroppen. Å rotere skulder og hofte opp for å svinge vekta flytter jobben vekk fra ryggen. Hold hoftene i vater og dra rett opp.
  • Du runder korsryggen. En krum rygg under last er unødig risiko. Sett ryggen nøytral med brystet opp, og hold den der hele settet.
  • Du drar med bicepsen. Leder du med hånda og bøyer armen tidlig, tar bicepsen over. Tenk at du fører albuen bakover og klemmer skulderbladet.
  • Halve repetisjoner. Å ikke strekke helt ut nederst, eller ikke dra helt inn på toppen, kutter både strekk og spenn. Bruk full bevegelsesbane.
  • Skulderen sjeier opp. Å trekke skulderen mot øret gir øvre kappemuskel jobben. La skulderbladet gli ut nederst og klem det ned og inn på toppen.
  • For tung vekt. Må du svinge og vri for å få opp manualen, er den for tung. Senk vekta, og la ryggen gjøre jobben.

Hvor mange sett og reps?

Reps-området styrer om du prioriterer ren styrke eller størrelse. Alle bygger muskler når settene tas i nærheten av utmattelse.

Sett og reps etter mål (per arm)
MålRepsSettPause
Styrke6–83–41,5–2 min
Muskelvekst8–123–41–1,5 min
Utholdenhet12–202–3ca. 1 min

Ryggen svarer godt på litt høyere reps og rolig tempo med god kontakt, så de fleste kommer langt med 3 til 4 sett på 8 til 12 reps per arm. Vil du finne riktige arbeidsvekter til de tunge basisøvelsene, kan du regne ut din 1RM her.

Hold ryggen trygg

Manualroing er en av de tryggere ryggøvelsene nettopp fordi du er støttet, men et par grep holder korsryggen og skulderen friske.

  • Støtt deg godt. Kne og hånd på benken tar lasten av korsryggen, så du kan fokusere på å dra med ryggen.
  • Hold hoftene i vater. Spenn kjernen og motstå at kroppen vrir seg, så korsryggen holder seg nøytral.
  • La teknikken styre vekta. Trenger du å svinge for å få opp manualen, er den for tung. Kontroll gir bedre rygg og bedre resultat.

Vanlige spørsmål

Manualroing eller stangroing?+
De utfyller hverandre. Stangroing lar deg laste tyngst totalt og trener begge sider samtidig, mens manualroing gir lengre strekk, jevner ut forskjeller mellom sidene og er snillere mot korsryggen fordi du er støttet. Mange bruker begge.
Hvilket grep bør jeg bruke?+
Nøytralt grep, med håndflaten inn, er sterkt, behagelig og passer de fleste. Overhånd treffer øvre rygg og bakre skulder litt mer, mens underhånd drar mer på breddrygg og biceps. Velg det som kjennes best, og varier gjerne.
Hvor skal jeg dra manualen, mot hofta eller brystet?+
Mot hofta eller nedre ribbein, med albuen tett inntil kroppen, treffer breddryggen mest. Drar du høyere mot brystet med albuen litt ut, kommer øvre rygg og bakre skulder mer med. Det viktigste er at albuen leder og skulderbladet klemmes.
Hvorfor kjenner jeg det mest i bicepsen?+
Da leder du sannsynligvis med hånda. Tenk at hånda bare er en krok, og start hvert drag med å føre albuen bakover og klemme skulderbladet inn. Å senke vekta litt og roe ned tempoet hjelper også med å finne kontakten med ryggen.
Med eller uten støtte?+
Den støttede varianten med kne og hånd på benk er tryggest for korsryggen og lar deg dra tungt med god kontroll, og er det jeg anbefaler de fleste. Toarms bøyd manualroing uten støtte trener kjernen mer, men belaster korsryggen mer og lar deg ikke laste like tungt per arm.

Relaterte øvelser

Flere øvelser for rygg, forklart like grundig.

Markløft Stangroing Nedtrekk (lat pulldown)
Tilskudd som faktisk hjelper

Vil du dra tyngre og restituere bedre?

Ingen tilskudd erstatter god trening, men brukt riktig gir disse et lite, reelt løft. Se hva som er verdt pengene.
toppmann.no · Av Sefa · Oppdatert 9. juli 2026
Kilder: Fenwick et al. (2009), J Strength Cond Res; Lehman et al. (2004), Dyn Med. Muskelkart: body-muscles (vulovix), Apache-2.0. Dette er generell informasjon, ikke medisinsk rådgivning. Har du smerter eller er usikker på teknikken, få den vurdert av en kvalifisert trener.