Trening med kroniske sykdommer: hvorfor jeg ikke bare legger meg ned

Hvorfor jeg trener likevel

Jeg veit at trening og aktivitet er bra for både kropp og helse, selv om man har kroniske sykdommer. En ting er at det er bra for hjertet, lunger og immunforsvaret. Ja, helt ned til cellenivået er det bra. Men når jeg trener styrke, så styrker jeg muskulaturen rundt alle ledd og generelt i resten av kroppen. Hverdagen blir mye lettere.

• Lettere å komme seg opp av sofaen
• Lettere å stå opp om mårran
• Lettere å ta ut og inn av oppvaskmaskinen
• Lettere å gjøre husarbeid generelt
• Lettere å bære handleposene hjem fra butikken

Trening og aktivitet med kroniske sykdommer er undervurdert. Ja, det gjør vondt i begynnelsen hvis man ikke er vant med å trene. Man blir også litt støl. Men etter som man blir sterkere, så gjør det mindre vondt.

Min historie

Jeg har levd med fibromyalgi i mange år, uten å vite det. Oppå fibroen har jeg vært veldig overvektig. Typ 102 kg på det tyngste. Jeg var en stor røyker og hadde livsstilssykdommer. Høyt blodtrykk, skyhøy hvilepuls og høyt kolesterol. Jeg fikk så høyt blodtrykk at jeg ble hentet i ambulanse og kjørt til sykehuset. Men jeg jobbet i treningsbransjen og trente jevnlig. Smerter hadde jeg, men hadde jeg ikke trent, hadde det blitt verre. I 2020, da verden stengte ned, valgte jeg å ta en annen vending i livet mitt. En livsstilsendring. La om kostholdet mitt og gikk ned mange kg. Men jeg fortsatte å trene. Så fikk jeg diagnosen fibromyalgi, og jeg forstod nå hvorfor kroppen min verket fra tid til annen.

Jeg fikk høre av min revmatolog at det var bra jeg trente styrke. Men ble introdusert for andre treningsformer også. I senere tid tok jeg PT-utdannelse, og sertifisert medisinsk yogainstruktør-utdannelse. Gruppeinstruktør-utdannelse. Etter alle årene jeg har slitt med smerter og andre kroniske utfordringer, ble jeg 100 % pensjonert i 2022. Jeg har vært delvis ufør i mange år.

Å hjelpe andre videre

Jeg begynte å ha gruppetimer gjennom lokalt fibromyalgiforbund. Medisinsk yoga i varmt vann. Og deltakerne ga tilbakemelding om at de følte seg bedre og fikk bedre søvnkvalitet. Så hadde jeg medisinsk yoga-timer på stol. Og samme tilbakemeldinger fikk jeg også. Jeg underviste også vanlig trening i varmt vann for lokal revmatikerforening. Og tilbakemeldingene var veldig positive.

Når man lever et liv med kroniske sykdommer, så kan hverdagen bli ganske så tøff. Det veit jeg alt om. Og det er fort gjort at man glemmer egen helse fremfor smerter.

Hva forskningen sier

Forskning viser at trening og aktivitet lindrer smerter. Lindrer stress, styrker immunforsvaret, og det er bra for det mentale. Men man må finne en treningsform som passer den enkelte. For meg er det styrketrening. Hadde jeg ikke trent styrke, så hadde jeg vært sengeliggende. Varmtvannstrening er veldig bra. Vannet gir avlastning, men samtidig nok motstand til å styrke muskulatur og kondisjon. Man blir i generelt bedre form.

Nei, trening gjør deg kanskje ikke frisk fra dine kroniske sykdommer. Men hvis trening kan hjelpe deg generelt med helsa di, så har du en bekymring mindre.

Lytt til kroppen

Også skal man lytte til kroppen samtidig. Pacing, for eksempel. Det er å lære seg å fordele energien utover dagen. Lag deg en plan. Og om du ikke får gjort husarbeid en dag, fordi formen din ikke er bra? Så er ikke det verdens undergang. Ingen liv går tapt på grunn av det. Jeg har faste dager jeg trener på. Jeg har en fast treningsplan også. Da slipper jeg å bruke unødvendig energi på å finne ut hva jeg skal trene.

Slik kommer du i gang

Du tenker det er sikkert lett for meg å si. Jeg som har trent så mange år. Men husk, jeg har også vært en «nybegynner» som har levd med smerter uten å vite hvorfor. Jeg måtte begynne fra scratch og finne ut hva jeg kunne gjøre for å bedre hverdagen min. Jeg fant min vei. Og jeg må ærlig innrømme at jeg har en bedre hverdag i dag. Og ja, jeg har mine dager jeg er sengeliggende. Spesielt når utmattelsen slår til, eller når jeg har skikkelig fibrotåke og smertene herjer rundt i kroppen. Men jeg veit at det varer ikke for alltid. Jeg tar det med ro de dagene. Og når jeg er oppe igjen, reiser jeg på trening. Jeg har ikke tal på hvor mange ganger jeg har måttet avbryte treningen fordi kroppen har sagt stopp. Men da tenker jeg at da har jeg fått trent litt. For litt er bedre enn ingenting.